Synspunktet

Synsundersøkelsen: Hva skjer, og hvorfor?

Brødrene Phillip og Eivind Askheim er optikere og eiere av Stavanger Optikk, sammen med søsteren Anette. Vi tok en prat med dem om hva som skjer under en synsundersøkelse:

– Det aller første, og kanskje viktigste vi gjør, er å ta en ordentlig prat. Hvorfor vil du undersøke synet? Har du plager? Har synet ditt forandret seg i det siste? Noen har kanskje mye vondt i hodet, andre kan ha tørre øyne, mens andre igjen har kanskje ingenting å melde av vondter eller plager, men tenker at det hadde vært greit med en sjekk, for sikkerhets skyld. Et eksempel på hvorfor det er så viktig å snakke ordentlig med folk før vi begynner å måle: To personer kommer inn til en synsundersøkelse. Begge har pluss en i styrke. Under den innledende samtalen viser det seg imidlertid at en av dem har mye vondt i hodet, mens den andre ikke kjenner noe ubehag. Hun som har hodepine, vil kanskje få en anbefaling om å begynne med briller. Hun som ikke har plager, derimot, trenger ikke å korrigere synet. Hvis vi går for raskt frem og kun måler og avdekker synsfeilen, uten å ta oss tid til å prate, ville kanskje begge gått ut med briller, selv om kun den ene har behov for det.

En annen gruppe som vi ser det kan være viktig å bruke god tid på, er barn – og foreldrene deres. Foreldrene tenker kanskje at «barnet mitt har det jo helt fint, leser, leker og mestrer hverdagen – handler dette bare om å få solgt meg briller?» Det kan også være vanskelig å få barn, særlig små barn, til å faktisk bruke brillene. Tar vi oss god tid til å forklare hva som skjer i øynene og musklene hos barnet, og hva som kan være konsekvensene på sikt av å droppe brillene, ser vi at foreldrene forstår vår anbefaling bedre, og at barna i større grad faktisk bruker brillene. Stoltheten kan også stå i veien, kanskje spesielt for voksne menn: Briller? Hva skal de med det? De ser jo perfekt! Kjøre bil er i alle fall ikke et problem, de har jo kjørt prikkfritt i årevis! Når vi tester synet, viser det seg at de rett og slett kan være en fare i trafikken uten briller. Med riktige briller, derimot, er alt i sin skjønneste orden.

Phillip og Eivind er skeptiske til konkurrenter som klarer å presse inn tre synsundersøkelser på en time.  Denne praten skal ta tid. Går det for fort, rekker du ikke å være en god rådgiver, det er helt sikkert.

Bokstavtavlen
– Etter at vi har snakket med deg og forstått hvorfor du er her, måler vi avstandssynet, ved hjelp av det mange forbinder med en optiker: Bokstavtavlen. Den klassiske bokstavtavlen, med størst bokstaver øverst og stadig mindre bokstaver etter hvert som man leser lenger ned, kalles en Snellen-tavle, etter den nederlandske legen Herman Snellen som utviklet tavlen i 1862. Tavlen består av 11 linjer med blokkbokstaver. Den første linjen består av kun én stor bokstav, normalt E, H, N eller A. De etterfølgende linjene har et økende antall bokstaver som er stadig mindre i størrelse. Ved en synsundersøkelse dekker optikeren det ene øyet ditt og ber deg lese det du klarer nedover. Resultatet gir oss et mål på hvor skarpt du ser på det aktuelle øyet. En erfaren optiker ser også hvordan øynene dine beveger seg, og om pupillene endrer seg når  han flytter det som dekker øyet.

Følg kulen – se lyset
Så tar vi en grovsjekk av samsynet ditt. Vi holder opp en pinne med en kule i toppen, og ber deg følge kulen med blikket mens vi beveger den. Når du følger kulen med øynene, kan en optiker oppdage uregelmessigheter eller problemer med samsynet ditt, og kanskje det mange kaller en skjult skjeling. Barn som har en skjult skjeling, kan oppleve at bokstavene flyter sammen, noe som selvsagt gjør det vanskelig, og til slutt uinteressant og kjedelig, å lese. Avdekker vi skjeleproblemer tidlig, kan vi dermed hindre til dels store lese- og skrivevansker og spare barnet for problemer med dette senere i livet. Hos voksne kan samsynsproblemer bli mer fremtredende og merkbare med alderen, når muskulaturen naturlig blir svakere og det blir verre å holde øynene på plass. Noen opplever til og med å se dobbelt, noe som selvsagt er veldig risikabelt for eksempel i trafikken.

Når optikeren lyser deg i øynene med det som ser ut som en lommelykt (retinoskop er det korrekte navnet), ser han hvordan musklene i øynene dine jobber, og avdekker styrken på øynene dine. Med et eget kamera tar han også bilde av netthinnen din, for å avdekke ulike sykdommer, som for eksempel netthinneløsning.  Da ser han også ofte grunnen til at du eventuelt så dårlig på bokstavtavla, og kan gi deg riktig oppfølging videre.

Finn riktig styrke
Hvis undersøkelsen viser at du trenger briller eller linser, er det på tide å finne riktig styrke. Til det bruker vi foropteren – de kjempestore ”brillene” alle optikere har på kontoret. Mens du ser gjennom de to ringene og bort på bokstavtavla igjen, finjusterer vi og sjekker med glass av ulik styrke, for å finne akkurat den styrken du skal ha. Noen steder reklamerer med at du kan sjekke styrken raskt og rimelig ved hjelp av en maskin. Disse maskinene gir kanskje en indikator på synsstyrken din, men de kan også gi helt feil svar: De måler styrken, men de kan ikke se bevegelsene eller hvordan musklene jobber. Strammer du musklene, for eksempel, vil maskinen kanskje definere deg som nærsynt, mens du faktisk er langsynt! Så, igjen: Det beste for øynene dine er at du bruker flinke fagfolk!

Nå ser du bra, på tide å se bra ut!
Hvilke briller kler du? Hva liker du? Hvordan trives du med å se ut i speilet? Det siste vi gjør i denne omgang, er å finne fine briller som kler deg og ansiktet ditt. Dette kan det være smart å bruke litt tid på, for å være sikker på at du velger riktig. Mange låner med seg flere innfatninger hjem, for å kjenne etter over tid hva de er mest komfortable med. Etter at de fine brillene er godt plassert på nesen, ses vi til en ny sjekk om tre år – eller før, om du kjenner at noe ikke er som det skal.